Om Finnland, skole og mer

Artikkel kopiert fra Nettutgave, Dagbladet, 23.sept 2008
Lenke til originalartikkelen

«I GÅR BLE FINLANDskolemassakrenes land. Jokela 2007. Kauhajoki 2008.» Slik innleder sjefredaktør Margareta Björklund i den finske avisa Vasabladet sin kommentar på forsiden av avisa i dag. Hun stiller spørsmål mange nå spør seg: Hvordan kunne dette skje? Og hvordan kunne det skje igjen, i vanligvis så fredelige Finland? Björklund skriver at det ikke finnes noen enkle svar på spørsmålet. Men at det er flere delsvar. - Vi vet at det er mange unge i vårt land som har det vanskelig psykisk. Vi vet at ungdomspsykiatrien har for lite penger og skolene for få psykologer. (..) Vi vet at voksne er dårlige til å sette grenser. Vi vet at internett ikke bare har ført godt med seg (..) Og vi vet at Finland er et våpentett land, skriver hun. FINLAND ER BLITT HOLDTfram som et av landene i Europa med det beste skolesystemet, og landet ligger på topplass på Pisa-undersøkelsene, noe som har fått mange norske lærere og politikere til å se på det finske skolen som et eksempel til etterfølgelse. Men som Björklund skriver: En undersøkelse utført av Unicef viser at mange finske barn har åpenbare vanskeligheter med sine familie- og vennskapsforhold. Krisepsykolog Atle Dyregrov har undervist om traumer i Finland i nesten tjue år. Dyregrov har over en lengre har periode påpekt samspillet mellom elevenes tendenser til vold og et skolemiljø som ikke klarer å møte deres utviklingsbehov. - FINNENE HAR EN SVÆRT TAUS KULTUR med begrensede uttrykksmuligheter, sier Dyregrov til Dagbladet.no. - De sliter med krigstraumer, med høy selvmordsrate og med stort alkoholforbruk. De har en kultur der det å uttrykke sine følelser ikke er vanlig. For noen år siden ble tre hundre finner sendt til Danmark for å lære smalltalk, forteller psykologen. - Heller ikke Norge er best i verden når det gjelder å uttrykke seg, men i den norske skolen lærer i alle fall barna ekspressive ferdigheter. I Finland har de et svært gammeldags skolesystem som ikke trener barna i uttrykke følelser i samme grad. DETTE ER TYPISK FOR den finske folkesjela. Har du et problem, så formidler du det ikke til andre, sier krisepsykologen. - Jeg vil ikke si at det finske skolesystemet skaper skytedramaer, men det er en av tingene som forsterker muligheten for det. Vi tenker at i det øyeblikket du er i stand til å formidle det du sliter med til andre, så åpner du porten til hjelpeapparatet. I likhet med Björklund understreker Dyregrov at det ikke finnes noen enkle forklaringer, men at det er nødvendig å se på både skolesystemet, familie og individuelle faktorer. - Hvorfor tror du de finske drapsmennene har slått til mot skoler og ikke mot andre institusjoner? - Av samme årsak som i USA. Skolesystemet legger ikke til rette for de som faller utenfor, og følelser stenges ute i stedet for å bli bearbeidet. Mange erfarer at de ikke blir verdsatt av klassekamerater og lærere, og dersom de tar opp et problem, behandles det insensitivt. Dette skjer fra man er seks-sju år til man når voksen alder. Samtidig er dette en lang periode av livet der man tilbringer mesteparten av all våken tid på skolen. - Skaper dette en potensielt farlig avmaktsfølelse? - Ja, men det er viktigere å huske på at dette fratar mange følelsen av å ha en verdi. Verdi bekreftes gjennom samspill mellom sosiale omgivelser. Dersom du føler at du skyves unna, ikke hører til eller kanskje mobbes, så har du noen av byggesteinene som er på plass for å forklare det som skjer ved skolemassakre. IFØLGE FINSK POLITI la Saari igjen flere brev der han skriver at han planla ugjerningen i flere år. - Jeg hater menneskeheten og den menneskelige rasen, og løsningen er Walther.22, skriver han i en av beskjedene. - I går sa mange eksperter at folk som skyter sine medelever på den måten som vi har sett i Kauhajoki, er ute av stand til å føle noe som helst når de skader andre, sier Atle Dyregrov. - Men vi må ikke glemme at empati er noe vi lærer. Hvis vi ikke blir stimulert, så blir ikke denne delen av hjernen utviklet. Det er samspillet mellom barn og deres nære omgivelser som utvider barnas kapasitet til å føle empati med hverandre, konstaterer han. UNGE I FINLAND ER blant verdens mest selvdestruktive, viser en rapportskrevet av forskeren Tuula Uusitalo for det finske barneombudet. Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon er selvmordsraten blant unge finske menn femte høyest i verden, og blant unge kvinner er Finland nummer to på lista. Antallet selvmord blant unge øker, til tross for at den totale selvmordsraten stadig synker. 103 av 997 som tok sitt eget liv i Finland i 2005 var under 24 år. Uusitalos rapport viser at 10-15 prosent av unge finner tenker ofte og seriøst på å ta sitt eget liv, og 3-5 prosent har forsøkt å forlate livet ved egen hjelp. Den klart hyppigste faktoren til selvmord blant unge finner er depresjon og sosiale problemer som følge av dette, viser rapporten. Omkring 75 prosent av de som tar sitt eget liv i Finland har symptomer på depresjon, og mange har vært kronisk depressive. FINNENES BERYKTEDE FORKJÆRLIGHET FOR FLASKA er også en negativ faktor i det finske samfunnet. Siden 2004 har prisen på alkohol sunket kraftig i Finland, som et mottiltak mot den billige importen av øl og sprit fra Estland. Dette resulterte i et økt forbruk. Ifølge Det finske statistikkbyrået, ble alkohol i 2006 den ledende dødsårsaken for både menn og kvinner i arbeidsdyktig alder (mellom 16 og 64 år). - Blant unge finner har vi imidlertid sett en annen utvikling. Unge i dag velger bort alkohol. Færre drikker alkohol totalt sett, og færre drikker alkohol hyppig, sier Salme Ahlström ved forskningsinstituttet Stakes i Helsinki. Alström har undersøkt det finske materialet i den europeiske ESPAD-undersøkelsen, som tar for seg skolelevers rusforbuk. Resultatene slår hull på stereotypien om finske ungdommers alkoholforbruk. - Fram til 2007 var det enkelte regionale skiller mellom by og land, men disse er nå jevnet ut. Når det gjelder foreldrenes utdanning, har den aldri hatt noen større betydning for ungdommers drikkemønster i Finland, sier Alström på telefon fra Helsinki til Dagbladet.no. FOKUSET PÅ SKYTEVÅPEN kommer ikke til å forsvinne etter Kauhajoki-massakren. Etter den andre skolemassakren på under ett år varsler statsminister Matti Vanhanen nå at landets våpenlover skal gjennomgås på nytt. Finland har verdens tredje høyeste våpentetthet, bare slått av USA og Jemen. Det er 55 skytevåpen per 100 innbyggere i vårt naboland, ifølge tall fra 2007. Tettheten er nesten dobbelt så høy som i Sverige. I dagens utgave av den britiske avisa The Guardian skriver redaktøren av finske Ilta-Sanomat Reijo Ruokanen en kommentar om finnenes forhold til sine våpen: - Jeg var 15 da jeg fikk mitt første våpen, ei hagle til jakt. Da jeg var 19 hadde jeg tre hagler og ei rifle. Alle var lovlige. Det er mer enn 2 millioner skytevåpen i Finland. 60 000 nye våpenlisenser utstedes av politiet hvert år, og 800 000 har lisens, skriver redaktøren. Ett av hovedpoengene til Ruokanen er at alle disse lovlige våpnene ikke har gjort spesielt stor skade. - 45 mennesker ble drept med kniv i Finland i 2006, 10 ble drept med skytevåpen. Ikke en eneste av dem ble drept av en underårig med et registrert våpen, skriver han. Selv etter de to skoledrapssakene kan man fremdeles hevde at å la unge mellom 15 og 18 få ha jaktvåpen ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko, mener Ruokanen. Norsk våpenlovgivning er relativt lik den finske. Også her kan personer under 18 år søke politiet om å bli erklært skikket til å eie skytevåpen. Verken Matti Juhani Saari eller Pekka-Eric Auvinen hadde jaktbakgrunn, og begge var gamle nok til å skaffe seg våpentillatelser på egenhånd. SÅ ER DET NOE GALT MED FINLAND? Det er et naturlig spørsmål å stille seg når et så lite land gjennomgår to skolemassakrer på mindre enn ett år. Men det er også et spørsmål som vanskelig kan besvares. Det som er klart, er at mange finner har sosiale problemer de ikke så lett finner en vei ut av, enten det gjelder psykiske lidelser, mobbing eller alkoholmisbruk. Dette er imidlertid problemer som også gjelder for Norge, om enn i litt mindre målestokk. Den høye våpentettheten er riktignok særegen for Finland, og å ha et våpen tilgjengelig er en forutsetning for å kunne skyte noen. Men ingenting i forskningen tilsier at det som skjedde i Jokela i 2007 og i Kauhajoki i går skyldes noe som er særegent for Finland. Det er ikke bare i Finland personer sliter med depresjoner, mobbing, selvmordstanker, hat eller hva det nå kan være som har gjort to skolegutter til massedrapsmenn. Og det kunne nok like gjerne ha skjedd her til lands